Vinne sko!

Lite innhopp her for å spamme min egen blogg med vinn-sko-konkurranse.

Skovinnekonkurranse

Klypepåså

Etter ønske fra mannen sydde jeg ihop en pose til klesklyper - funker dårlig å ha den i en boks stående på bakken når tørkestativet er høyt der oppe, liksom. En slik pose til å henge rundt halsen har hans mor hatt i alle år - jeg husker ikke helt patenten, men fant på en egen som jeg tror funker. Vrengsydde hanken til å ha rundt halsen og deretter vregsydde jeg posen - den er sydd sammen i toppen med 18 cm åpning på begge sider så det er god plass til stikke inn hendene og hente ut klyper.

Her er andre siden og posen fylt med klyper. Jeg gidder nesten ikke skrive at stoffene er fra IKEA, hihi.

Forkle til mor også gitt

Mens jeg var på hytteturen og mekket ferdig dagisbagen, fikk jeg tid til overs. Så sydde jeg like godt en bursdagsgave til min mor også - enten hun trengte eller ei fikk hun et forkle og et par matchende grytekluter. Nok en gang IKEAstoff, anno 2009.

Gave til en hemmelig venn! (med herrlig 70-tallsbonus)

Endelig kan jeg avsløre at jeg sydde litt i april-mai - siden jeg er avslørt:

Et nettsamfunn jeg frekventerer (litt for) mye hadde ved påsketider en hemmelig gavering, og jeg fikk en venn som jeg VET kan sy, så valget var enten å blamere seg eller safe. Jeg valgte å blamere meg, og gjorde for sikkerhets skyld noe jeg aldri har gjort før - sydde et forklé med matchende grytekluter. Takk til min mest trofaste kollektivsamboer for målene til forkledet (stjal hei vilt ved å klippe etter et hun sydde til meg for noen år siden). Gryteklutenes mål er etter sånn ca et par jeg har hjemme, vrengsydde dem og foret med dobbelt lag gammalt håndkle. Stoffet er - om jeg må si det: IKEA.

De ble ikke så hakkende gæli, og mottageren har i alle fall påstått at det falt i smak, hehe. Jeg skal se henne i øynene om et par uker.

Og bonusgaven - som er mer moro enn vakker muligens: En vaskeekte ferdigklippet 70-tallsvattvest. Dette stoffet hadde jeg på meg på 70-tallet og vesten klippet min mor til seg selv, men sydde aldri ferdig. Jeg har en god bit til i skuffen her om jeg vil bruke den til noe, og siden min hemmelige venn er en 70-tallist som meg selv, tenkte jeg kanskje "prosjektet" kunne falle i smak, om ikke annet som litt herrrlig kuriosa. Småblomstret stoff, det vokser på meg, blir litt finere for hver gang jeg ser på det.

Hui og hast-veske

Nabojenta ble 7 år her om dagen, og jeg hadde glemt å kjøpe en gave. Herket derfor superraskt sammen en liten veske med glidelås av IKEArester etter denne veska. Klipte på øyemål og snurpet sammen fort og gæli, såpass gæli at jeg sydde meg inn i et hjørne - dvs jeg fikk ikke sydd fast den siste centimetern av glidelåsen. Men sjit au, den ble brukbar og mottageren fornøyd. Bilde ble det ikke.

Elsker Almedahls!

Svenske Almedahls har så utrolig mange lekre ekte og retrospektive retroprint på sine stoffer. Særlig deres kjøkkenhåndklær er en fryd for kropp og sjel. I en lokal interiørbutikk har de et særdeles godt utvalg av deres stoffer, og tidligere omtalte Serholt er også godt representert i den butikken. Her i huset finns deres print på soffaputer, panelhøyder og stolpulter. Så nå er det på tide å skaffe litt Almedahls - fant jeg ut, da jeg valset innom butikken for noen dager siden, og falt pladask for dette stoffet:

Dette er halve rapporten, og her om kommer andre halvparten (går ikke å brette ut prøven jeg lånte med hjem)

O du lekre fargeklatt altså. Tenkte først at dette skulle få bli en eller annen gardinvariant på kjøkkenet, men det blir dessverre litt for voldsomt. Men noen kjøkkenhåndklær tror jeg det skal bli. Fant nemlig et annet Almedahlstoff som mest sannsynlig blir gardinene:

Nå må jeg (vi, OK, mannen får ha et ord med i laget) bare bestemme oss for hva slags type gardiner - det  blir enten rullegardin eller rulleliftgardin. Gleder meg!

Dagisbag revisited

Siden skaperverket kom til har skaperherket stått parkert, og etterhvert som dagene og ukene gikk ble det mer og mer ymse rot foran verktøyet - symaskinen. Men en hemmelig-venn-gavering på et forum jeg frekventerer fikk sylysten fram igjen, så da det var gjort var liksom maskinen framme og klar til dyst. (Blogger om det når jeg er avslørt, hehe). Og første gjøremål var å reparere den hersens dagisbagen. Sa jeg at jeg synes skråbånd er vanskelig? Å sove på saken hjelper, så etter å ha satt sammen litt oppstykket søvn til den ble lang nok for å knekke koden skjønte jeg hvordan jeg skulle gjøre det. Men, stoffene i denne bagen er ganske kjipe og sleipe og med fire lag som skulle syes sammen tok jeg den kjekke snarvei og sydde sikksakk langs skråbåndet og la det på etterhvert uten nåler. Halvfint, vil jeg si, men det funker. Må nok sy en forsterkningssøm rundt, den blir ganske tung med gummistøvler og skift.

Jeg tok med meg symaskin på hyttetur kristi-himmelfarts-søttende-mai-helga, siden det var spådd regn. Det viste seg å være en god idé, fikk sydd mer, som jeg også blogger om senere, ettersom det var en duplikat av tidligere nevnte hemmelige gave.

Og den som kjenner igjen hvilken t-skjorte dette er får...en stor applaus, hehe.