Klypepåså

Etter ønske fra mannen sydde jeg ihop en pose til klesklyper - funker dårlig å ha den i en boks stående på bakken når tørkestativet er høyt der oppe, liksom. En slik pose til å henge rundt halsen har hans mor hatt i alle år - jeg husker ikke helt patenten, men fant på en egen som jeg tror funker. Vrengsydde hanken til å ha rundt halsen og deretter vregsydde jeg posen - den er sydd sammen i toppen med 18 cm åpning på begge sider så det er god plass til stikke inn hendene og hente ut klyper.

Her er andre siden og posen fylt med klyper. Jeg gidder nesten ikke skrive at stoffene er fra IKEA, hihi.

Forkle til mor også gitt

Mens jeg var på hytteturen og mekket ferdig dagisbagen, fikk jeg tid til overs. Så sydde jeg like godt en bursdagsgave til min mor også - enten hun trengte eller ei fikk hun et forkle og et par matchende grytekluter. Nok en gang IKEAstoff, anno 2009.

Gave til en hemmelig venn! (med herrlig 70-tallsbonus)

Endelig kan jeg avsløre at jeg sydde litt i april-mai - siden jeg er avslørt:

Et nettsamfunn jeg frekventerer (litt for) mye hadde ved påsketider en hemmelig gavering, og jeg fikk en venn som jeg VET kan sy, så valget var enten å blamere seg eller safe. Jeg valgte å blamere meg, og gjorde for sikkerhets skyld noe jeg aldri har gjort før - sydde et forklé med matchende grytekluter. Takk til min mest trofaste kollektivsamboer for målene til forkledet (stjal hei vilt ved å klippe etter et hun sydde til meg for noen år siden). Gryteklutenes mål er etter sånn ca et par jeg har hjemme, vrengsydde dem og foret med dobbelt lag gammalt håndkle. Stoffet er - om jeg må si det: IKEA.

De ble ikke så hakkende gæli, og mottageren har i alle fall påstått at det falt i smak, hehe. Jeg skal se henne i øynene om et par uker.

Og bonusgaven - som er mer moro enn vakker muligens: En vaskeekte ferdigklippet 70-tallsvattvest. Dette stoffet hadde jeg på meg på 70-tallet og vesten klippet min mor til seg selv, men sydde aldri ferdig. Jeg har en god bit til i skuffen her om jeg vil bruke den til noe, og siden min hemmelige venn er en 70-tallist som meg selv, tenkte jeg kanskje "prosjektet" kunne falle i smak, om ikke annet som litt herrrlig kuriosa. Småblomstret stoff, det vokser på meg, blir litt finere for hver gang jeg ser på det.